|
Slutten for pelsindustrien
 Minkfrislipp i Norge så langt
I løpet av de siste ti årene er det flere ganger rapportert om hendelser hvor mink har blitt sluppet fri fra burene på norske pelsfarmer. Flere av aksjonene er gjennomført av dyrerettighetsaktivister, mens andre er ser ut til å ha vært utført av tilfeldige personer som har følt seg forpliktet til å gjøre noe.
Norges første massefrigjøring av mink skjedde høsten 2000. En aksjonsgruppe som kaller seg De Ville Minkene (DVM) åpnet burene for mellom 1500-2000 mink, på Norkisa i Romerike. Dyrenes Frigjørings Front (DFF) har tidligere tatt på seg ansvaret for mindre minkfrigjøringsaksjoner i norge.
DFF og DVM har avgreininger i Sverige, Danmark, Finland og store deler av europa, USA og Canada. Vårt naboland Sverige har en lang og intensiv tradisjon av minkfrigøringer mange titalls tusen mink har blitt gitt en sjanse til frihet og pelsfarmer er tvunget til å legge ned!
Kritikerne uttaler seg som om de er eksperter
I tiden etter norges første massefrigjøring av mink, fikk man høre mange og grunnløse argumenter fra pelsbransjen og andre som ville sverte aktivistenes intensjoner. Problemet er at alle intervjuobjekter (i media) fremstilles som om de er eksperter. Går man gjennom undersøkelsene og forskningen som er utført rundt mink i norsk fauna får man bekreftet at kritikernes skråsikre påstander ikke holder mål (se påfølgende informasjon).
En av de få undersøkelsene som er utført om villmink i Norge påpeker at:
quote:
I de fleste land der minken er innført som pelsdyr, har det funnet sted heftige debatter i ulike fagtidsskrifter og massemedia mellom forskjellige interessegrupper. Saklighetsnivået i disse debattene har til dels ligget lavt. Også i vårt eget land hvor vi nå har levd med minken i over 50 år, blusser debatten opp med jevne mellomrom.
Gerrells (Gerrel, R. 1972. Mink en artmonografi. SESAM) betraktninger kan stå som mønster for et saklig grunnlag i en videre diskusjon også i Norge:
"Vi skal komma ihåg att det er vi själva som introduserat minken i vår fauna och att den beter sig i överenstämmelse med sin anpassning och förmåga att överleva i kampen för tillvaron."
-Kilde: Økoforsk utredning 1986: 6, Mink (Mustela vison) i Norge, Kap. 6: Minken som forvaltningsobjekt.
Hvordan kan man forsvare å slippe minken fri?
Man må først ha klart for seg hva en minkfarm faktisk er. Minkfarmen er et sted hvor det oppdrettes mink i bur for å drepe dem og tjene penger på pelsen deres. Om burene IKKE åpnes blir minken drept i fangenskap. Minkens eneste sjanse til frihet er ved hjelp utenfra din og min hjelp!
En vet ikke sikkert hvor mange av de frigjorte minkene som vil klare seg, men det klare alternativet er en sikker død for hver eneste en... Det må heller ikke glemmes at fremtidige generasjoner mink kan reddes når minkfarmere blir tvunget til å legge ned etter frigjøringsaksjoner.
Vurderer man minkens tragiske alternativ og leser påfølgende argumentasjon er det ikke lenger tvil: Åpne buret det er minkens eneste gode sjanse til et liv i pakt med sin natur!
Er pelsbransjen opptatt av dyrevern?
Det er viktig å ha det hundre prosent klart for seg hvilket grunnlag pelsbarnsjen jobber utifra. Næringa bruker og dreper dyr fordi de tjener penger på det! De trenger derfor argumneter å skjule seg bak noe som resulterer i løgnaktige uttalelser i media.
Pelsbransjens argumneter er ulogiske og falske. Pelsnæringa påstår f.eks at minken raskt vil dø av sult pga. manglende jaktevner. Samtidig skriker de at minken vil gjøre ubotelig skade på dyrelivet. Hvordan kan minken gjøre ubotelig skade om den ikke har jaktevner?
I media gråter pelsfarmerne krokodilletårer for å få ufortjent medlidenhet. Farmerne påstår til og med å være glad i dyrene de misbruker. Hvor GLAD kan man være i dem man sperrer inne i bur fra fødselen av og brutalt dreper ved nakkeknekking, elektrisitet eller gass?
Hva er aktivistenes formål?
De ønsker å hjelpe minken ut av overgrepene, utnyttingen og lidelsene. Våre medskapninger har krav på frihet og et liv utenfor minkfarmenes varetekt. Aktivistene vil gi minken en hjelpende hånd.
Hva har aktivistene å tjene? I motsetning til pelsbransjen, er motivasjonen langt fra profitt. Aktivistene har fått nok av pelsbransjens bedrageri og dyreplageri. Hvem tror aktivistene bryter loven og riskirer sin egen frihet for moro skyld? Aktivistene føler seg forpliktet til å gå til aksjon. Det er ikke aktivistenes ønske å bryte loven, men det finnes ikke lenger alternativer. Myndigheter og politiske miljøer tar ikke dyrenes lidelser på alvor. Loven beskytter de som sperrer dyrene inne, så loven MÅ brytes for å slippe minken fri. For minken er det et spørsmål om liv eller død vi kan ikke lenger vente på politikernes manglende vilje og handlekraft. Det er NÅ som teller!
Norsk farmmink er ikke domestisert
Pelsbransjens fremste kritikk av minkfrislipp bygger på løgnen om at minken er domestisert (temmet), og dermed har mistet sine naturlige evner og innstinkter (f.eks evnen til å jage/fange bytte). De påstår at frisluppet farmmink vil sulte ihjel og ikke klare seg utenfor buret. Forskningen sier imidlertid noe annet: se understående punkter.
Frigjort mink kan tilpasse seg livet i frihet
"At minken tåler vekslende miljøbetingelser, er også med på å forklare hvorfor de har klart seg så godt i de landene den er innført til. Neppe noe annet rovdyr hos oss behersker både miljøet i vann og på land så effektivt."
-Kilde: Cappelens: Norges Dyr, Pattedyrene 1, Mårdyr: Minken, Kap. Et allsidig kosthold.
"Det faktum at den norske minken er en kryssning av flere ulike underarter, har dessuten gitt den stor variasjon i arveanleggene og dermed sannsynligvis også stor tilpasningsevne."
-Kilde: Cappelens: Norges Dyr, Pattedyrene 1, Mårdyr: Minken, Kap. Farmminken blir villmink.
Norsk villmink = rømt farmink
Den norske villminken har eksistert i norge siden tidene etter de første minkfarmene startet opp. Norges første minkfarm startet høsten 1927. Mange lykkelige dyr klarte ved forskjellige anledninger å rømme fra burene. Det fortelles også om oppdrettere som i trange tider (på midten av 1930-tallet) ikke "fant det bryet verdt" å drepe dyrene, og som derfor rett og slett slapp dem fri. Minken har hatt stor tilpasningsevne og er i dag etablert stort sett over hele landet.
"Villmink stammer fra rømt farmmink. Mink fantes tidligere ikke i norsk fauna. Den har tilpasset seg utmerket og, og finnes nå langs kyst og vassdrag i det meste av landet."
-Kilde: Landbruksdepartementets Råd for Dyreertikk, Uttalelse om Pelsdyroppdrett, Pkt. 12, 1. avsnitt.
Mink som slippes fri ødelegger ikke øko-balansen
At minken ødelegger øko-balansen er en myte. Argumentene er oftest uholdbare og bevises aldri. Flere undersøkelser bekrefter at minken ikke kan ansees som noen fare for det biologiske mangfoldet (se også påfølgende avsnitt).
Minken er sterkt revirhevdende og har stor spredningsevne. Gjennomsnittlig revirstørrelse er 2,5 km2 for hanner og 2,0 km2 for hunner (Kilde: Norges Jeger- og fiskerforbund, www.jff.no/tabell_mindre_rovdyr.htm). Ved frigjøring av mange mink i samme område vil minken (pga. den sterke reviradferden) kunne bevege seg langt for å finne et eget revir, og naturlig spre seg for å ikke forbli i samme område.
"Minken er en utpreget opportunist i matveien og utnytter de byttedyr som til enhver tid er lettest tilgjengelig."
-Kilde: Cappelens: Norges Dyr, Pattedyrene 1, Mårdyr: Minken, Kap. Farmminken blir villmink.
Minken regulerer seg selv ikke fare for overpopulasjon
"...det er innlysende at populasjoner stopper å øke "even in the best habitats and best parts (of a species) range (Kilde: Chitty, D. 1964. Animal numbers and behaviour, s. 41-53). I sitt oversiktsarbeid konkluderer Tanner (Kilde: Tanner, J.T. 1966. Effects of population density on growthrates of animal populations. Ecology 47: 733-745) med at for de fleste dyrearter "a population´s growth rate is a decreasing function of density". "
-Kilde: Økoforsk utredning 1986: 6, Mink (Mustela vison) i Norge, Kap. 5: Bestands- og populasjonjsregulering, Pkt. 1: Populasjonsregulering.
Mink som slippes fri utkonkurerer ikke oteren
"Et spørsmål mange stiller seg, er om mink og oter konkurerer om levested og næring... Alt i alt syntes undersøkelsene å vise at forskjellene i jaktadferd, valg av byttedyr, aktivitetsmønster og utnyttelse av leveområdet er tilstrekkelig til å unngå alvorlig konkurranse mellom artene."
-Kilde: Cappelens: Norges Dyr, Pattedyrene 1, Mårdyr: Minken, Kap. Minken et skadedyr?
Mink som slippes fri utsletter ikke fuglelivet
"Et gjennomgående trekk er at de mest bastante påstandene om at mink ødelegger sjøfuglkoloniene i de fleste tilfeller bygger på indisier og antakelser."
-Kilde: Økoforsk utredning 1986: 6, Mink (Mustela vison) i Norge, Kap. 4: Ernæring og vurdering av mink som predator på fugl, Pkt. 5: Diskusjon.
"... Dertil kommer at minken ikke har vært prioritert i forskningssammenheng av norske myndigheter. På denne bakgrunn må det konstateres at deler av det negative som er fremført om minken i relasjon til fugl, delvis har bakgrunn i gjetninger og emosjoner. Minken har vært en lettvint forklaring i enkelte situasjoner og blitt brukt som "syndebukk når andre arter som rev, oter, mår, røyskatt, snømus, piggsvin, ekorn, smågnagere o.a. har vært de egentlige skyldige. "
-Kilde: Økoforsk utredning 1986: 6, Mink (Mustela vison) i Norge, Kap. 4: Ernæring og vurdering av mink som predator på fugl, Pkt. 5: Diskusjon.
"Minkens næringsvaner har mye av æren for dyrets "vellykkethet" i Norge og andre land den er innført. ... Vi mangler stort sett pålitelige opplysninger om hva minken lever av i Norge, men i andre europeiske land og i Amerika begynner næringsvalget å bli forholdsvis godt kartlagt. ... Hovedføden ser imidlertid ut til å være fisk og mindre pattedyr, særlig smågnagere."
-Kilde: Cappelens: Norges Dyr, Pattedyrene 1, Mårdyr: Minken, Kap. Et allsidig kosthold.
På høy tid å akseptere minken som naturlig del av faunaen
"I alle europeiske land der amerikansk mink (minkarten som lever i norsk fauna og på pelsfarmene) er innført, ser det ut til at viltbiologene er enige om at arten er kommet for å bli og at ethvert forsøk på å utrydde den er umulig og meningsløst. Det er knapt ønskelig heller. Amerikanere og canadiere betrakter minken som en positiv ressurs. ... Ved naturinngrep er det i Canada like naturlig å vurdere mulige uheldige virkninger for minkbestanden som det er for oss å vurdere for eksempel negative konsekvenser for fuglelivet ved en vannkraftutbyggning."
-Kilde: Cappelens: Norges Dyr, Pattedyrene 1, Mårdyr: Minken, Kap. Minken et skadedyr?
Minkhysteri: minken en nådeløs lystmorder?
Minken som rovdyr har desverre fått mange negative betegnelser kastet etter seg. Lystmorder, minkplage, minkpest og liknende karakteristikker er ofte brukt for å sverte minken men med hvilken rett og begrunnelse? Minken kan ikke bebreides for å være rovdyr. Konsekvensen av en slik logikk må itilfelle bli å utrydde alle rovdyr. Synet på minken kan være skremende likt det synet endel nordmenn har på andre gjenlevende rovdyr (f.eks ulven).
Minken pekes ofte ut som syndebukk, og blir grunnløst beskyldt for mye "negativ" innvirkning på naturen - som ofte skyldes andre ikke-innførte dyrearter. Minkens etablering i norsk fauna har utløst kunnskapsløse overreaksjoner.
""Villminkplagen" ble tatt opp som grunngitt spørsmål i Storinget i 1954, 1956 og 1958! Det er neppe for sterkt sagt at det til tider var snakk om et minkhysteri... Man må imidlertid ikke glemme at minken var grei å legge skylden på når andre var synderen."
-Kilde: Cappelens: Norges Dyr, Pattedyrene 1, Mårdyr: Minken, Kap. Minken et skadedyr?
Hvordan frigjøre mink?
Etter å ha lest informasjonen over brenner du sikkert etter å komme i gang - ut til dødsfarmene for å få minken ut i det fri. Følgende tekst er ment som en grunnleggende veiledning i hva du bør tenke på før, under og etter en minkfrigjøringsaksjon. Les teksten og gjør grundig planlegging - det tjener både du og dyrene på.
En minkfrigøringsaksjon kan utføres av hvem som helst. Å åpne burene på minkfarmen krever ikke spesialtrening eller spisskompetanse. Det er avgjørende med grundige forberedelser - sørg for å ha planlagt aksjonen godt og at du på ingen måte (før, under eller etter aksjon) legger igjen spor som kan avsløre deg eller dine medaksjonister.
Minkfarmene i norge er fortsatt enkle mål for frigjøringsaksjoner. Det gjelder å benytte denne sjansen. I Sverige, hvor minkfarmene jevnlig har hatt nattlige visitter de siste årene, er sikkerhetsrutinene på farmene blitt sterkt intensivert. Det samme har skjedd (og skjer) i andre land hvor det har vært hyppige aksjoner mot pelsfarmene.
Hvordan kommer jeg igang?
For å gjøre en minkfrigjøring bør man være flere aksjonister. Man trenger en liten gruppe som gjør foreberedelser, skaffer utstyr osv. Tre/fire personer bør som regel være nok. Kontakt personer du VET du kan stole på, og som brenner for samme sak. Snakk med dem og forsikre deg om at de er 100% innstilt på gjennomføre aksjonen. Prat aldri om aksjonen til andre enn de som er med på aksjonen - for deres og din egen sikkerhets skyld. Dere har nå en gruppe som er klar til aksjon. Neste skritt blir å finne minkfarmene.
Hvor finner jeg minkfarmene?
Det finnes idag i underkant av 792 pelsfarmer i Norge. Totalt utgjør dette 729 enheter rev og 150 enheter mink. 150 farmer har enheter med både rev og mink.
Tabellene under sier imidlertid mer om hvor du finner minkfarmene (pr. fylke og kommune). Tabellene er fra år 2001! OBS! Mink pr. farm oppgis i antall avlstisper. Det betyr at antall dyr på farmen i sessongen er 4-5 ganger så høyt som antallet i tabellene (hver minktispe føder 4-5 unger).
--------------------------------------------------------------------------------
Antall mink/minkfarmer pr. fylke
--------------------------------------------------------------------------------
Fylke, Antall pelsdyrfarmer, Minkfarmer, Minktisper (tot.), Minktisper (gj.snitt pr. farm)
Østfold - 9, 7, 2108, 301
Akershus - 7, 4, 483, 121
Hedmark - 46, 11, 2904, 264
Oppland - 120, 15, 2992, 199
Buskerud - 22, 0, 0, 0
Vestfold - 4, 2, 608, 304
Telemark - 22, 9, 6060, 673
Aust-Agder - 25, 4, 432, 108
Vest-Agder - 7, 4, 1680, 415
Rogaland - 73, 47, 24108, 513
Hordaland - 24, 3, 690, 230
Sogn og Fjordane - 106, 9, 698, 100
Møre og Romsdal - 79,f14, 2203, 157
Sør-Trøndelag - 166, 5, 394, 79
Nord-Trøndelag - 31, 7, 693, 99
Nordland - 32, 7, 830, 119
Troms - 16, 0, 0, 0
Finnmark - 3, 2, 36, 16
--------------------------------------------------------------------------------
Norge totalt: 792, 150, 47088, 314
--------------------------------------------------------------------------------
Man finner flest minkfarmer i Rogaland (31,3 prosent), og dette utgjør 51,2 % av all norsk farmmink.
--------------------------------------------------------------------------------
Overiskt over kommunene med flest mink
--------------------------------------------------------------------------------
Kommune, Antall minkfarmer, Minktisper (tot.), Minktisper (gj.snitt pr. farm)
Nissedal (Telemark) - 6, 4335, 723
Sandnes (Rogaland) - 11, 8475, 770
Klepp (Rogaland) - 21, 1491, 685
Ørste (Møre og Romsdal) - 6, 1189, 198
Sortland (Nordland) - 4, 627, 167
-Kilde: Norsk Institiutt for Landbruksforskning, Rapport om pelsdyrnæringas distriktspolitiske betydning publisert år 2001.
--------------------------------------------------------------------------------
Dere er nå igang med å finne farmen dere skal slå til mot. Når dere har bestemt hvilket område eller hvilken farm dere satser på trenger dere detaljerte lokalkart. Slike kart fås fra bokhandlere, og hvert kart viser kun et lite område. Kartene viser veier (små gårdsveier etc.), type bebyggelse og andre viktige lokale detaljer. Har du pekt ut farm på norgeskartet, finner du raskt frem med rett lokalkart for hånd. Stanken fra farmen kan kjennes på lang avstand - bruk også nesa for navigering når du er tett på.
Dra først på rekognosering
Har dere skaffet nødvendige kart bør dere nå dra på rekognosering. Rekognisering bør gjøres lengst mulig i forkant av aksjonen . Man KAN gjøre rekognosering en natt og gjennomføre aksjonen neste natt. Men, risikoen for at noen har observert dere (og kan beskrive type bil, ditt utseende osv.) øker.
Sjekkliste for rekognosering: Hvordan er veiene til og fra farmen? Alternative veier ut? Er farmen nær bebodde hus (evt. m/hund)? Inngjeringer rundt farmen som må klippes opp? Er dørene til minkskurene låst? Hvor kan man skjule bilen? Hvor går den beste ruta fra bilen til farmen? Hvor bør en plassere en vakt - slik at han/hun har best oversikt. Er farmen nære trafikert vei? Finnes det bekker, elver, myrområder, innsjøer eller kyst nære farmen?
På rekognosering blir mange praktiske spørsmål avklart. Man unngår å bruke tid på å finne frem, og vet hva slags utstyr man trenger (f.eks. avbitertang til lås/gjerde). En er godt forberedt og føler seg tryggere siden man først har blitt mer kjent i området.
Farmens omgivelser og årstid
Beste årstid for frigjøring av mink er perioden i nærheten av august/september. Minkhvalpene er da avvent (ved 3-4 måneders alder) og de har fortsatt god tid til å tilpasse seg før vinteren setter inn.
Mink i det fri lever alltid i tilknyttning til vann. Minken liker seg best ved elver, vassdrag, innsjøer, bekker, myrområder/våtmark og langs kysten. Jo nærmere farmen ligger slike områder jo bedre. Samtidig har minken god evne til å forflytte seg over lengre avstander. Slik at vannområdene må ikke ligge i umiddelbar nærhet.
Det er best om farmen ikke ligger nære sterkt trafikkerte veier av fare for å bli overkjørt. Avgjørelsene ifht. farmens plassering er en av de problemstillinger aktivistene må diskutere individuelt.
Minken blir jaktet på- og drept hele året av blodtørste jegere over hele landet. Minken røyter i september-oktober (også i mars-april) så pelsen er da verdiløs. Det er sansynlig at det er mindre jakt på mink i denne perioden. Det kommer den nylig frigjorte farmminken tilgode - i perioden hvor de tilpasser seg et naturlig liv utenfor dødsfarmen.
Detter trenger du av utstyr
Ekstra sett ytterklær: skaff svarte bukser og genser/jakke til å bruke under aksjonen. Klærne må kunne kastes umiddelbart etter aksjonen. Ha vanlige (nøytrale og lyse - i kontrast til hva som ble brukt under aksjonen) klær under de svarte klærne. Slik kan dere raskt skifte utseende og fjerne klærne som kan knyttes til "åstedet".
Arbeidshansker: alle må bruke hansker under hele aksjonen. Ikke et eneste fingeravtrykk må legges igjen på eller ved farmen. Hagehansker kan være fine (og billige: 10-20 kr.).
Fottøy: skaff en billig skotype som er mye brukt, og som kan kastes etter bruk. Om du ikke vil bruke og kaste er alternativet å tre tykke, sorte sokker over sålen og mest mulig av skoene. Slik forhindrer du å legge igjen avtrykk av skosålen. Du ungår også å få skoene innsmurt med jord, gjørme, minkavføring e.a. som kan knytte deg til besøket på farmen.
Sokker, hansker, bukser, gensere og andre ytterplagg som er brukt på aksjonen bør kastes fra bilen så raskt som mulig. Kast klærne i diverse offentlige søppelskasser som finnes på rasteplasser, bussholdplasser o.l. Ikke kast de ut av bilvinduet langs veien - da kan de spores opp og bli brukt som bevis. Dine hårstra finnes på klærne og fibre fra samme klær finnes på farmen.
Lommelykt: med rød "linse". Det røde lyset synes ikke like lett utenfra, det blender deg ikke og lar deg beholde nattsynet. Den røde linsen kan lages av rød tape eller plast.
Avbitertang: bør værer liten men kraftig. For å klippe over hengelåser og evt. gjerde e.a. hindringer.
Mini-brekkjern: kan være nyttig til forskjellige småhindringer.
Walkie Talkie: er uten tvil praktisk om man er flere i aksjonsgruppa. Fungerer best med handsfree-set. Kan være vanskelig å få tak i og dyrt å kjøpe.
Maskering: maske, finladshette e.a. til å dekke ansiktet med om det skulle bli nødvendig. Skal du ta bilder eller film under aksjonen er maskering et must. Til bilde/film bør du bruke maske som dekker mest mulig av ansiktet. Skal du skaffe finlandshette bør du velge en tynn type - hørselen blir mindre svekket og du svetter ikke ihjel.
Sørg for å ikke sette fingeravtrykk på noe av verktøyet/ytstyret før aksjonen. Skulle du miste- eller bli tvunget til å etterlate noe - da har de ditt personlige visttkort.
Klar for aksjon!
Dere har nå plan og utstyr klart. Det er tid for aksjon! Før dere setter ut i natten bør dere gjennomgå planen for siste gang, og sjekke at alt utstyrt er medbragt og i orden.
Når dere ankommer farmen bør dere begynne med å klippe over evt. gjerder som kan hindre minken i å komme ut fra farmområdet. Lag hull i (eller riv ned) gjerdet flere steder. Mange minkfarmer har ingen form for inngjerding. Andre har gjerder som enkelt kan rives ned med bare hendene. Begynn i skuret lengst unna nærliggende hus eller bebyggelse. Er det dører som kan åpnes i begge ender av minkskuret, bør du sørge for at begge dørene står åpne. Hvordan burdørene åpnes finner du raskt ut. Start i en ende og jobb deg nedover - bur for bur. Når du er ferdig med den første burrekken (vanligvis to burrekker pr. skur) fortsetter du på neste, deretter over til neste skur. Ikke bekymre deg for dyrene de finner veien ut på egenhånd. Noen av dyrene kan begynne å leke eller sloss. Minken vil lage lyder du ikke hørte fra dem i buret. Lydene vil virke distraherende og stressende, da de er høyere og annerledes en lydene minken lagde i burene.
Etter å ha avsluttet den siste burrekken i skuret nærmest bebyggelsen er den viktigste jobben gjort. Om situasjonen tillater det kan dere nå gå samme vei tilbake. Denne gangen for å plukke ned alle avlskort. De fleste farmer har avlskortene plassert lett synlig (over/ved hvert bur) - festet med stifter, plassert i en plastlomme e.a. Riv ned avlskortene en etter en. Dette vil totalt sabotere farmerens avlsarbeide, og derfor vanskeliggjøre videre avl! Nedplukkede avlskort kan etterlates på farmområdet. Farmeren har ikke lenger mulighet til å matche avlskort med dyr, og er derfor blitt verdiløse.
"...har han nå fått ødelagt stamtavlen til samtlige av sine dyr. Årsaken er at aksjonistene har kastet alle papirer som viser stamtavlene til minkene. Hans-Olav Stensby regner med at han må begynne helt forfra igjen."
-Kilde: Romerikes Blad: om DVMs aksjon mot minkfarm i Nordkisa, høsten 2000.
Synet på farmen vil nå være et syn av glede. Mink som hopper ut av burene og springer på vei ut av fangenskap og inn i fri natur. For første gang får minken føle jorda under potene.
Etter at alle bur er åpnet kan aksjonister og mink si seg fornøyd. Har man også revet ned avlskortene er det maksimalt! Nå er det viktigste å komme seg unna - minken finner selv veien videre.
Hele aksjonen går forhåpentligvis glatt. Men, vær alltid forberedt på å bli oppdaget. Pels-farmeren kan ha våknet av unormalt mye støy. Farmeren kan komme løpende ut med lommelykt og hagle. Forstår dere at noen er på vei kom dere vekk raskt men stille og rolig (ingen panikk). Farmeren kan også ha våknet uten å komme stormende. Han kan vente inne mens han tilkaller hjelp fra politi og naboer. VÆR FORSIKTIG!
Vær forsiktig om det tidligere er gjennomført aksjoner mot pelsfarmer i samme område.Vær ekstra forsiktig om dere slår til mot samme farm for andre gang.
Når dere er tilbake i bilen og ute på veien; ha en stor søppelsekk klar. Alt yttertøy, sokker, hansker m.m som skal kastes samles her. Videre på veien bør dere fordele klærne til flere offentlige søppelskasser. Alt verktøy og utstyr som er brukt kan enten dumpes (fordi de kan knyttes til aksjonen), de kan gjemmes for senere å bli hentet eller de kan skjules så godt som mulig i bilen.
Det er en fordel å ha blitt enige om en felles forklaring på hvor man har vært og er på vei (f.eks. at man har vært på besøk hos venner i Stavanger og nå er på vei hjem) om man skule bli stoppet. Vær forberedt på å kunne bli stoppet i rutinekontroll.
Forandring krever handling!
|
