Etterforskningsenheten for ulovlige anti-pelsaksjoner nedlagt

Etterforskningsenheten for ulovlige anti-pelsaksjoner nedlagt
I 2003 ble det opprettet en sentral etterforskningsenhet i et forsøk på å oppklare de mange omfattende anti-pelsaksjonene som hadde blitt gjennført av pelsindustriens motstandere. "Etterforskningsenheten for pelsdyrrelatert kriminalitet" har vært bemannet fra de berørte politidistriktene og fra Nye Kripos. Den har i to og et halvt år forsøkt å nøste opp de få trådene etter DFF-aksjonistene, skriver Tønsbergs Blad.

Mangel på bevis er et gjennomgående problemet i saker med Dyrenes Frigjøringsfront (DFF), sier politiadvokat Odd Kostveit ved Telemark politidistrikt. Kostveit ledet etterforskningsenheten som nå er lagt ned. Han kjenner ikke til noen saker der aksjonister har blitt dømt for å slippe løs dyr.

– Det typiske er at aksjonene skjer om natten. Det er få eller ingen vitner, og nesten ingen tekniske spor. DFF har en egen håndbok for aksjonister, der de instruerer nøye om bruk av hansker, klær, maskering og hvordan bli kvitt spor i etterkant, sier Kostveit til Tønsbergs Blad.

Heller ingen spor etter siste minkfrislipp
Aksjonen i Re, for et par uker tilbake, der over 3.000 dyr ble sluppet fri, etterforskes av Re lensmannskontor. De står også på bar bakke. – Vi er i starten av etterforskningen, men vi har ingenting å gå etter foreløpig. Ingen vitner og ingen tekniske spor, bekrefter førstebetjent Odd Brendskag.

Aktivistenes sikkerhetskultur og forhåndsegler
Politiets møte med veggen i forsøk på å stoppe anti-pelsaksjonene må sees som en sterk bekreftelse på at de anonyme anti-pelsaktivistenes sikkerhetstiltak fungerer. Forsiktighet med elektroniske spor (mobil, e-post, PC og kredittkort) og andre spor på aksjonsstedet (maskering, handsker mot fingeravtrykk, skotøy som kun brukes på aksjonen etc.) sikrer at aksjonene kan fortsette og at presset mot pelsindustrien holdes i hevd.