Politiets sikkerhetstjeneste advarer mot sabotasje

Politiets sikkerhetstjeneste mistenker at militante miljøvernere har vært på ferde, etter en rekke tilfeller av sabotasje mot oppdrettsanlegg for laks. Det er ikke usannsynlig at radikale dyrevernere også rammes av betegnelsen "militante miljøvernere" da offentlige instanser bruker miljø- og dyrevernbetegnelsene om hverandre.

Natt til 3. juni i fjor slapp 100 000 laks ut av en oppdrettsmerd til selskapet Volden Group i Alta. Ca. 70 tykke nylontau var kappet av, og politiet har siden etterforsket saken som sabotasje.

Politiet etterforsker nå sammenhengen mellom flere anmeldte forhold etter skader ved oppdrettsanlegg i blant annet Alta, Bergen, Molde og på Helgelandskysten.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har i sin siste trusselvurdering trukket militante miljøvernere frem som et prioritert område. PST har også vært i møte med sammenslutningen for alle norske lakseoppdrettsanlegg, FHL Havbruk, opplyser nestleder Knut A. Hjelt. Der ble de orientert om at oppdrettsnæringen var et potensielt sabotasjemål.

- Vi har ikke mottatt trusler. Samtidig ser vi at pelsdyrnæringen blir rammet, ved at aksjonister slipper dyr ut, sier Hjelt.


PST vurderer miljøsabotasje utifra internasjonale erfaringer
På Canadas østkyst etterforsker politiet tre tilfeller av sabotasje mot oppdrettsanlegg, det siste skjedde i november i fjor. Ved ett tilfelle ble 11 oppdrettsmerder skåret opp, og mer enn 100 000 slakteklare laks slapp ut, skriver Aftenposten.

PST kommenterer av prinsipp aldri konkrete aktiviteter, men bekrefter at miljøvernekstremister er en problemstilling de vier oppmerksomhet.

Volden Group i Alta har også tilbudt politiet penger, om pengemangel skal stoppe deres etterforskning. Volden Group tapte ca. seks millioner kroner da ca. 200 tonn laks forsvant, i tillegg har de brukt nærmere to millioner kroner for å flytte resten av anlegget.


PSTs trusselvurdering
I sin trusselvurdering fra 2005, under kapittel om "Politisk ekstremisme" hevder PST at det i Norge eksisterer flere grupper som bruker, truer med eller støtter bruk av sabotasje - deriblant radikale dyrevernsgrupper. PST skriver: "videre kan det ikke utelukkes at radikale dyrevernere vil forsøke å gjennomføre nye sabotasjeaksjoner mot pelsdyr- og forsøksdyrindustrien."


NUPI om norsk miljø- og dyrevernsabotasje
I teksten "Trusselscenarier og norsk sårbarhetsforvaltning" fra 2005 skriver Signe Astrup Arnesen, Tore Bjørgo og Morten Bremer Mærli fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI): "Pelsdyrnæringen har i de senere åra vært utsatt for betydelig sabotasje fra forskjellige dyrevern- og dyrerettighetsgrupperinger. Anleggene for oppdrett er lokalisert utenfor tettbygde strøk og er gjerne lett tilgjengelig for eventuelle aksjonister. Motivene for denne type ødeleggelse har tradisjonelt vært et ønske om å fjerne lønnsomheten i industrien, en form for økonomisk sabotasje.

Det samme gjelder også sabotasje med frislipping av oppdrettsfisk, som har forekommet i bl.a. Storbritannia. I løpet av få år har også oppdrett av fisk utviklet seg til å bli en av landets viktigste næringer. Til tross for spredt lokalisering og gjennomgående liten beskyttelse av anleggene, har disse i liten grad vært berørt av sabotasjehandlinger."
-Last ned hele teksten (PDF) Trusselscenarier og norsk sårbarhetsforvaltning

Seniorforsker ved NUPI, Tore Bjørgo, skriver i en utredning fra 2003: "Natur- og miljøvernaktivistene i Norge har i høy grad vært aksjonistiske, og har i enkelte tilfeller benyttet sivil ulydighet og ulovlige blokader som virkemiddel.

Miljøorganisasjonene har imidlertid hatt en klar ikke-voldelig linje i sine aksjoner, og har gått sterkt imot sabotasje og andre former for politisk vold i kampen for å redde naturmiljøet. Dette gjaldt også Folkeaksjonen mot Alta-utbyggingen og Sameaksjonen.

Noen ganske få tilfeller av sabotasje eller sprengningsaksjoner har imidlertid blitt utført, etter alt å dømme av uavhengige enkeltpersoner og uformelle smågrupper. Den første sabotasjeaksjonen av denne typen skjedde flere år før Alta-saken aktualiserte bruken av sabotasje i miljøkampen. I 1975 ble Troms kraftforsynings bru i Skibotn sprengt. Sprengningen ble trolig utført for å hindre eller forsinke kraftutbyggingen av Skibotnvassdraget. Denne utbyggingen hadde møtt sterk motstand fra samene som drev reindrift i området. En liknende uoppklart sak gjaldt sabotasjen mot Melkefoss Kraftverk i Pasvikdalen i 1976."

NUPI skriver i en annen rapport: "Straumforsyninga i Norge kan berre unntaksvis seiast å vere eit interessant mål for terror- og sabotasjegrupper. Det er mogleg å forestille seg at militante aktivistar frå miljøvern-, dyrevern-, anti-krigs- og antiglobaliseringsrørslene vil ynskje å sabotere lokale delar av straumforsyninga som ledd i ein protestkampanje, men det er vanskeleg å tenkje seg at slike aksjonar vil få særleg omfang. Til no har desse miljøa i Norge teke sterk avstand frå politisk vald og sabotasje som aksjonsform, kanskje med unntak av dei mest radikale delane av dyrevernsrørsla, representert ved Dyrenes frigjøringsfront, som ser sabotasje som ei legitim aksjonsform."


Sikkerhetskultur blant radikale aktivister
En bevissthet rundt sikkerhet i aktivistkretser er den beste forsikring om å kunne jobbe uforstyrret, anonymt og effektivt. Graden av forhåndsregler og sikkerhet må selvfølgelig vurderes av aktivistene individuelt. Sikkerheten tilpasses etter hva du driver med. Om du planlegger å lime igjen låsen på en pelsbutikk er det helt andre sikkerhetshensyn enn om du skal ut å brenne ned en av pelsdyrnæringas lokaler. Ta det pent!